Kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby har merket seg hvor flinke svenskene er til å styrke meänkieli, og ønsker seg mer nordisk samarbeid på vegne av styrking også av kvensk her hjemme. (Foto: Ole Gunnar Onsøien/NTB scanpix/Altaposten)

 

Språkdagen 2020: Guri Melby (V) satte ord på det man som kven satt og følte.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

– Vi har nesten ikke snakket om kvensk, sa kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, det var under Språkdagens paneldebatt 3. november i år.

Med «vårt felles ansvar for språk» som overgripende hovedtema, var Språkdagen 2020 delt i tre bolker, hver med sin innleder og debattpanel. Etter «helsespråk» og «språk og digitalisering» fulgte Ruijan Kaiku den siste delen live, den het «mindretallsspråk.» Melby var deltaker i debattpanelet, og må sies å ha god dekning for sitt utsagn. Med ett lite unntak var hun den eneste som i løpet av den rundt 45 minutter lange sesjonen tok seg bryet med å minne eksplisitt om det utrydningstruete minoritetsspråket. Kvensk er et lite språk, minnet statsråden fra Venstre om, hun tok til orde for mer nordisk samarbeid for å styrke språket.

– Mens vi er flinkere her til å styrke samisk, er de flinkere i Sverige til å styrke Meänkieli, lød Melbys begrunnelse for hvorfor nordisk samarbeid kan være veien å gå for styrking av kvensk. Dermed synliggjorde hun også kunnskap om likheten mellom de to søsterspråkene, de er nær eneggete.

Noe bedring

Debattleder Fredrik Solvang fulgte ikke opp Melby på hennes kvenske poeng, og resten ebbet ut slik det begynte, med kun snakk om samisk, tegnspråk og nynorsk. Så til det vesle unntaket. Det kom fra sametingspresident Aili Keskitalo, hun hadde æren av å innlede denne bolken av Språkdagen, og oppsummerte slik:

– Situasjonen for minoritetsspråk i Norge har blitt noe bedre. Samisk og også kvensk er mer synlig i offentligheten nå, enn bare for noen få år siden.

Sametingspresident Aili Keskitalo innledet temaet mindretallsspråk under årets Språkdag. Hun holdt et nært og personlig innlegg, absolutt verdt å få med seg. Til høyre ser vi oversettelsen til tegnspråk. (Skjermbilde: Språkdagen/Språkrådet)

Samtidig, sa Keskitalo, er det et faktum at språktoleransen nødvendigvis ikke har økt, i et stadig mer polarisert samfunn. Det legges for liten vekt på opplæring i morsmålet, også for innvandrere, sa hun.

Klarspråklig figur

Ut over dette ble kvensk kun nevnt i kohorten, etter det vi registrerte, altså sammen med nynorsk, tegnspråk, romani, romanes og de samiske språkene. Professoren i nordisk språkvitenskap fra Universitetet i Tromsø talte sterkt og klokt på nynorsk, generalsekretæren for Norges døveforbund gjorde en ypperlig jobb for tegnspråk, og juristen/klarspråkansvarlig greide fint ut om den nye språklovens betydning for samtlige mindretallsspråk.

Vi tar med at også Språkrådets direktør Åse Wetås gjorde en god og klarspråklig figur på den profesjonelt produserte Språkdagen, og kan anbefale både referat og opptak, når det legges ut. Der kan du lære mer om den foreslåtte språkloven, samt om opplæringslovens store betydning når det kommer til å ikke bare ha rett, men også få rett. Dette fordi språkloven sikrer rettighetene, mens virkemidlene skjuler seg i opplæringsloven.