Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen holdt innlegg på første dag under fylkeskommunens forsoningskonferanse i begynnelsen av november. (Skjermbilde fra Troms og Finnmark fylkeskommunes nettsending)

 

Både ordfører og lederen av kulturutvalget erkjente kvensk svikt: – Kommunen er altfor dårlig i forhold til det kvenske, sa utvalgslederen.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Tromsø er en viktig samisk by.

Det sa Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) på første dag av Troms og Finnmark fylkeskommunes konferanse «Sannhet og forsoning i Troms og Finnmark – veien videre» som gikk av stabelen 1. og 2. november.

Les også: Harberg måtte svare for seg

Tromsø var en av tre kommuner som var utfordret til å komme med sine perspektiver på funnene i rapporten.

Mangler møteplass

Om det samiske tilbudet i Tromsø snakket Wilhelmsen om avtalen mellom Tromsø kommune og Sametinget, om Samisk hus som etter planen åpner i februar, om samiske barnehager og ungdomsskoletilbud.

– Men vi har utfordringer, sa han.

Etter hvert kom han også inn på det Tromsø og det kvenske.

– Vi mangler også møteplass for den kvenske befolkningen. Vi er i bra dialog med det kvenske miljøet i Tromsø, men vi har ikke etablert møteplasser for dem, erkjente ordføreren.

Hets og raisme

– Vi har opplevd altfor ofte hets og rasisme mot både den kvenske og den samiske befolkningen, sa Wilhelmsen videre.

I den forbindelse kunne han fortelle at kommunen er med i et prosjekt som heter Nordic Safe Cities.

– Det er et prosjekt der man undersøker trakassering, hets og rasisme på nett og i sosiale medier, sa han.

Kommunen jobber dessuten med en handlingsplan mot rasisme.

– Arbeidet vil være viktig for arbeidet for samer, kvener og andre deler av befolkningen, sa ordføreren.

Kommunene er avgjørende

– Om rapporten (til Sannhets og forsoningskommisjonen, journ. anm.) vil jeg si at det er mye bra i den. Det at man har dratt med kommunen kommer til å være avgjørende. Det er vi som har innbyggerne og som vet hvor skoen trykker, sa Tromsø-ordføreren.

I likhet med det nyvalgt ordfører i Kvænangen, Kai Petter Johansen, sa til Ruijan Kaiku nylig om midler til kommunene, påpekte også Wilhelmsen at han forventer at det vil gjøres midler tilgjengelig for kommunene:

– Når tiltakspakken kommer på de forskjellige områdene vil kommunenes rolle være viktig å se på. Midler er nødvendig for å få gjennomført tiltakene, og kommunene må få sin tiltenkte andel, sa han.

Ellers kunne Wilhelmsen meddele at Tromsø kommune kommer til å bli en del av forvaltningsområde for samisk språk, nærmere bestemt en språkstimuleringskommune, som skal sørge for et samisk språk og kulturtilbud til barn, unge og eldre, og vil dessuten innebære en rett til bruk av samisk i møte med en del offentlige instanser.

Erkjenner kvensk svikt

På slutten av den første konferansedagen, under programposten «åpen mikrofon», tok også Kari Helene Skog ordet.

Skog har fram til nylig vært rådgiver for Gunnar Wilhelmsen, men er nyvalgt kommunestyrerepresentant for Arbeiderpartiet, gruppesekretær for partiets kommunestyregruppe og dessuten nyvalgt utvalgsleder for det nye utvalget Klima, miljø, natur, næring, samfunn, kultur, idrett og friluft i kommunen.

Utvalgslederen sa at hun tror et Samisk hus også vil kunne bety mye for kvenene.

– Man bereder grunnen for en sånn type møteplass for det samiske, men jeg håper at det skal kunne dryppe på kvenene også, sa Skog.

– Når det er sagt, så er Tromsø kommune altfor dårlig i forhold til det kvenske. Det må jeg bare erkjenne, og det er noe vi er nødt til å se mere på, sa Skog.

Glemt i plattformen

På Kvenfolkets dag tidligere i år var Ruijan Kaiku til stede da Tromsø kommune, med ordfører i spissen, inviterte til flaggheising med påfølgende kaffe og kake. Den gangen uttalte Wilhelmsen at «det bor mange kvener i Tromsø og vi skal selvfølgelig ta vare på det kvenske også.»

Les også: Ordføreren trakk i trådene

Ved et søk i den nye politiske plattformen for Tromsø kommune for perioden 2023-2027, Romssa-erklæringen, er det imidlertid lite kvensk håp å spore. Der står for eksempel hverken kvensk møteplass eller Kvenfolkets dag omtalt.

Ruijan Kaiku får kun ett eneste treff på ordet «kvensk» i plattformen, nemlig at kommunen skal «følge opp Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, og bidra til økt kunnskap og forståelse for samisk og kvensk kultur og språk.»