Ordfører i Lyngen Dan-Håvard Johnsen på Kvenfolkets dag 2021. (Foto: privat)

 

– Vi må nok innse at kampen om å rekruttere nordmenn til distriktene er noe vi ikke kan holde inne med.

 

Kristine Jonas
kristine@ruijan-kaiku.no

 

Det kan ordfører i Lyngen Dan-Håvard Johnsen dele. De sliter som mange andre distrikter med demografi og fraflytting. Spørsmålet har da lenge vært hvordan man skal klare å gjøre sitt distrikt attraktivt. Johnsen tror løsningen heller ligger i nabolandene i stedet for andre steder i landet.

– Vi må se på andre områder hvis vi skal opprettholde befolkninga. Hvorfor i all verden skal vi ikke se til befolkninga som historisk sett har befolket området?

Lyngen kommune har allerede god erfaring med tilflytting, spesielt fra Finland. Johnsen forteller at det bare har ført med seg positive erfaringer, både for han og Lyngen-samfunnet.

– Jeg ser på det som helt naturlig at vi forsterker samarbeidet på nordkalotten. Vi har særdeles god erfaring med finske borgere her i Lyngen og Nord-Troms. Det er personer som kommer inn, kjenner kulturen, er hardfør, og bidrar veldig bra i samfunnet. At de også kjenner til den samfunnsstrukturen som vi har det her i nord er en kanonfordel, sier han og legger til:

– Vi ønsker rett og slett å si at vi er her, og ønsker finlendere mer enn gjerne velkommen. Særlig unge i etableringsfasen.

Lyser ut egen stilling

Allerede er arbeidet med det ferske prosjektet i gang. Johnsen forteller at kommunen har satt av penger til en egen stilling.

– Vi håper å rekruttere noen som har god kjennskap til fagmiljøet i Oulu. Nord-Finland er der vi ser det kan være mest å hente. Vi trenger alt, teknisk, ingeniører, økonomer og vi trenger hender i tillegg. Det er alt fra fiskenæringa og industri til offentlig forvaltning.

Stillingen vil bli utlyst allerede etter påske, og det vil være mulig for både nordmenn, svensker og finner å søke.

– Det er en forutsetning at personen behersker norsk eller svensk, i tillegg til engelsk. Årsaken til språklig krav er at de skal kunne forstå kulturen og kommunisere greit for de arbeidsplassene som søker arbeidstakere, argumenterer han.

Prosjektet er et samarbeid mellom Lyngen kommune, Troms og Finnmark fylkeskommune og Nord-Troms regionråd, og vil gå over tre år.

Historisk argument

Utover det rent praktiske, mener Johnsen at det er flere gode argumenter for å se til nabolandene for å løse problemet med demografi og fraflytting.

– Oulu ligger nærmere Lyngen enn Bodø for eksempel. Avstandsmessig er det helt naturlig å se øst og vestover, men vi ønsker også å gjøre oss attraktiv og lukrativ for den befolkninga som begynte å bosette omradet for 300 år siden. Nemlig de som kom fra Nord-Sverige og Nord-Finland.

Man skal nemlig ikke langt tilbake i tid før Lyngen var full av både kvener, norskfinner og finsk/kvensk språk ble snakket av storparten av innbyggerne.

– Vi må ikke bli historieløs selv om regjeringa fornorsket oss så hardt at vi sluttet å snakke finsk her. Det viser seg det at vi her nord er ett folk som er skilt med noen landegrenser som ikke alltid oppleves så hensiktsmessig. Det er kanskje mer en byrde enn et hjelpemiddel, og det håper vi å endre.

Tilpasser seg fort

Johnsen er på ingen måte bekymret for at tilflyttere fra Finland eller Sverige vil ha problemer med å tilpasse seg samfunnet.

– Vi har allerede en stor gruppering finlendere her som er særdeles gode bidragsytere til Lyngensamfunnet. De bruker veldig kort tid til å bli en del av oss.

Samtidig er kommunen forberedt på å gjøre et arbeid som sørger for at eventuelle nye tilflyttere får en god start i landet.

– Vi har et samfunn hvor de vil bli tatt godt i mot, og vi skal tilrettelegge for at de skal trives, sier ordføreren og legger til:

– En positiv bivirkning vil jo også være om befolkningen her plukker opp litt finsk. Kanskje vi kan ta tilbake det språket vi mistet for 30-40 år siden.