Når Sametinget i desemberplenum skal behandle en sak om kulturminnevern, ønsker Nordkalottfolket å gi kvenske kulturminner vern på lik linje med de samiske kulturminnene.

– Selv om det ikke er Sametingets oppgave å kjempe igjennom endringer og beskyttelse av kvensk kultur, har Sametinget her en gylden mulighet til å bidra positivt – og siden kvenene er vårt søsterfolk i nord, bør det være en selvfølge at vi også sørger for at disse innlemmes i kulturminnelovgivningen, når vi har en mulighet til å bidra på dette. Det vil vi alle i nord tjene på, forklarer Sametingsrepresentant Kjetil Romsdal hos Nordkalottfolket.

Samiske kulturminner fredes i dag automatisk når de er mer enn 100 år, mens kvenske kulturminner kun fredes automatisk dersom de er eldre enn fra 1537.

– Det er nå foreslått en årstallsgrense for når samiske kulturminner er fredet, til 1917. Dette er vi helt enige i, dette er fornuftig grep som vi slutter oss til. Men, Nordkalottfolket mener at samisk og kvensk kultur har vært så sammenvevd gjennom tidene, at det ofte er vanskelig å skille dem fra hverandre. Det er dermed mange ganger vanskelig å vite sikkert om et kulturminne er samisk eller kvensk, noe vi har sett grelle eksempler på som for eksempel Augusthuset i Olderfjord hvor man ikke ble enige om dette var samisk eller kvensk hus. Et annet, og viktig poeng, er at den kvenske kulturen har like stor verdi som den samiske, og lider sterkt under at den historiske dokumentasjonen forsvinner. I Alta ble f eks en tjæremile ødelagt under utbygging sist år, som hadde stor historisk og symbolsk verdi for den kvenske befolkningen. Om kvenske kulturminner hadde hatt samme beskyttelse som de samiske, ville denne ødeleggelsen vært hindret, sier Romsdal.

Nordkalottfolket har derfor foreslått at endringen i lovteksten skal være «Det samme gjelder samiske og kvenske kulturminner som nevnt ovenfor som er fra år 1917 eller eldre»