Tilbakeblikk: Den 17. september var det urpremiere på Kvääniteatteris aller første forestilling på Halti kulturscene i Nordreisa. Premiereturneen, som blant annet også besøkte Nationaltheateret i Oslo og Hålogaland teater i Tromsø, ble godt mottatt både av publikum og kritikere. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Et nytt år er i gang og vi kaster et blikk tilbake på året som har gått. I Ruijan Kaikus årskavalkade ser vi på noen av sakene som ble skrevet i 2022.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Kvenene har navn på åtte årstider, og i denne saken kaster vi blikket tilbake på noen utvalgte saker fra kvenenes syksy, som betyr ‘høst’. Vi minner om at kvensk -y uttales som norsk -u, slik at man sier [suksu]. I denne saken konsentrerer vi oss om saker Ruijan Kaiku skrev om i september måned.

Septemperi

I september kunne vi meddele at Nordreisa husflidslag og Halti kvenkultursenter IKS hadde invitert til kurs i kvendraktsøm med instruktør, og med mulighet til å velge mellom å sy dame- eller herredrakt. På under to døgn var kurset fylt opp. – Det gikk fort. Vi må lage en venteliste i tilfelle noen skulle trekke seg, uttalte Gro Lisbeth Eriksen, leder i Nordreisa Husflidslag.

I Yykeänperä/Skibotn fikk Skibotn kvenforum ny leder i Liv Ingebjørg Johansen. Hun tok over roret etter veteranen Oddvar Ørnebakk, som hadde ledet foreningen siden oppstarten i 2011. Og appropos kvendrakt, i samme sak kunne vi presentere Liv Ingebjørgs «personlige kvendrakt», som hun kaller det. Det er en drakt som hun selv har utviklet og dekorert med utgangspunkt i sin egen bakgrunn og sine forfedre.


Den ferske lederen i Skibotn kvenforum, Liv Ingebjørg Johansen, har designet sin egen, personlige kvendrakt. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Videre kunne vi røpe hvordan Øyvind Lindäck i Porsanki/Porsanger mener man kan bevare pato/stengselsfiske som en viktig kvensk kulturarv. Denne form for fiske ble forbudt i 1978, noe som den gangen rammet folks levebrød og inntekt, men også grunnlag for bosetting, skal vi tro Lindbäck. I dag handler det mest om å redde kunnskapen og kulturarven, som er i ferd med å forsvinne helt. Løsningen, ifølge ham, er å gi dispensasjon. – Et stengsel er ikke noe stort inngrep, når man ser hva laksefiskerne i fjorden tar. Enkelte, selv folk som ikke har det som næring, tar opptil to, tre hundre laks i sesongen, viste han til.

Les også: Årskavalkade 2022: Kesä

Den 17. september ble Kvääniteatteri formelt stiftet, og samme dag hadde teateret urpremiere på sin aller første forestilling som het «Näkymätön kansa – Det usynlige folket.» – Jeg er veldig glad for at vi i dag har fått en formell avklaring med de som skal overta og som skal ha det permanente selskapet som skal ha ansvaret for det kvenske teateret. Nå er det alvor, sa Torbjørn Svane Naimak, som var avtroppende leder av interimstyret.

«Det har aldri tidligere skjedd at kvensk språk har vistes på frimerker i Norge, men nå skjer det», kunne Ruijan Kaiku melde. Det var Norges arktiske universitetsmuseum som tok initiativ til trespråklige jubileumsfrimerker i forbindelse med at Norges arktiske universitetsmuseum fylte 150 år. – Det gikk Posten med på, sa Per Helge Nylund, formidlingsrådgiver ved museet.


Ildsjel og pådriver Øyvind Lindbäck mener å ha svaret på hvordan den kvenske kulturarven pato (stengselsfiske) kan holdes i hevd. (Kuva: Arne Hauge)

I slutten av måneden kunne Ruijan Kaiku meddele av Nordreisa kommune, trolig som første kommune i landet, vedtok egne retningslinjer for den offisielle markeringen av Kvenfolkets dag. – De siste årene har markeringen av Samenes nasjonaldag og Kvenfolkets dag blitt større og større. Forventningene og arbeidsgruppene vokste proporsjonalt. Det ble behov for strukturering av arbeidet. Saken har vært politisk behandlet i både oppvekst- og kulturutvalget, formannskapet og kommunestyret, sa ordfører Hilde Anita Nyvoll.

Les også: Årskavalkade 2022: Syyskesä