Leder i Tromsø kvenforening, Bernt Isaksen, reagerte på at kvenene ikke var invitert til panelsamtale om forsoning. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Ruijan Kaiku kaster et blikk tilbake på året som har gått. I vår årskavalkade ser vi på noen av sakene som ble skrevet i 2024.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Kvenene har navn på åtte årstider, og vi starter med noen utvalgte saker fra begynnelsen av året, fra kvenenes talvi, som betyr ‘vinter’.

Her ser vi tilbake på noe av det som rørte seg i den kvenske verden i januar og februar i fjor.

Januaari

Allerede medio januar kunne daglig leder Hilde Skanke ved Kainun insitutti – Kvensk institutt, det nasjonale senteret for kvensk språk og kultur, meddele at instituttet var klar for året som sto foran dem.


I januar sa Hilde Skanke og Kvensk institutt seg klare for året som sto for døren. (Kuva: Arne Hauge)

Hovedmålene for 2024 var blant annet å ferdigstille læremateriellet til det velomtalte potetprosjektet som instituttet har hatt gående over tid, men også å fortsette med ordboksarbeidet.

– Og vi vil legge en del arbeid i hjemmesiden vår i året vi er inne i. Vi har også mål om å ferdigstille kvensk.no, en side med læremateriell som har eksistert siden 2009 og som vi har jobbet med i minst fire år. Nytt materiale er laget, kunne Skanke fortelle.

Les saken: Klar for et fullbooket år

Videre hadde instituttet mål av seg å besøke de forskjellige kvenforeningene, og starte forprosjekt knyttet til Alf Einars Hanses fotoarkiv.

På daværende tidspunkt hadde de ikke fått penger til sistnevnte, men hadde søkt på nytt.

– Det er så mye historie og kunnskap i det arkivet, sa Skanke.

Måtte snu

«Strukturell diskrimminering og mikroaggresjon.» Leder i Tromsø kvenforening, Bernt Isaksen, var ikke nådig i kritikken av Tromsø kommune, som hadde glemt å invitere kvenene med på et arrangement om forsoning, og om kommunens rolle i forsoningen, i slutten av januar.

Les saken: Tromsø kommune med helomvending

Påtakelig nok var ett av av spørsmålene det forannevnte arrangementet skulle svare på, hvorvidt Tromsø kommune kunne «bane vei for andre kommuner for hvordan man forsones.»

Etter at kvenske medier begynte å stille spørsmål rundt forglemmelsen, gjorde kommunen helomvending, og også kvenene ble invitert med.

– Dette burde vi ha tenkt på. Dessverre blir kvener for ofte glemt, også når Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport er tema. Det sa ordfører Gunnar Wilhelmsen (Ap) til Ruijan Kaiku i sakens anledning.


Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsen måtte gjøre helomvending og inkludere kvenene. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Og selv om det var i siste liten, takket Isaksen og kvenforeninga ja til å delta.

– Tromsø kommune er den største kvenkommunen i Norge, og dersom vi skal ta rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen på alvor, så må også kvenene inkluderes i ting som har med det å gjøre, sa han til Ruijan Kaiku.

Fepruaari

I februar kunne Ruijan Kaiku melde at Kvääniteatteri var klar med ny forestilling, og ikke mindre enn ti forestillinger på ni ulike steder.

Forestillinga Nuorassa kohisee (‘suset i Rotsund’), som blant annet tok for seg drapene på Rotsund gård, skulle ha premiere 1. mars.


Hovedrolleinehaver Astrid Serine Hoel, regissør Haukur Gunnarsson og administrativ leder i Kvääniteatteri, Inger Birkelund, studerte den over 200 år gamle sølvkanna som Mor Lyng i sin tid eide. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Senere samme måned fikk Ruijan Kaiku være med da en hel delegasjon fra teamet i Kvääniteatteri besøkte hjemstedet til Mor Lyng på Karkku/Havnnes i Nord-Troms, som en del av forberedelsene knytta til den nevnte forestillinga.

Les saken: Besøkte hjemstedet til Mor Lyng

Etterkommer Einar Giæver delte villig av sin viten for et lydhørt selskap, og delegasjonen fikk se flere av Mor Lyngs eiendeler. Noen fikk også besøke huset hun bodde i, der hun også døde, tilbake i 1848.