Arkitekt Ane Jonassen under en fagdag om arkitektur i august. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Kan gamle uthus og sjåer lære oss noe om framtidens bygg? Arkitekt Ane Jonassen mener den nøysomme byggeskikken kan romme verdifull kunnskap.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
Under en fagdag om arkitektur tok arkitekt og byggesaksbehandler Ane Jonassen utgangspunkt i byggeskikken i nord, som blant annet er preget kvensk tilstedeværelse.
I hennes foredrag stilte hun spørsmål om hvilken kunnskap fra historien vi kan ta med oss når vi skal bygge for framtiden.
I en føljetong i tre deler løfter vi fram noen av refleksjonene fra foredraget.
Første del handler om de små bygningene, satt sammen av det folk hadde for hånden. Er også dette en del av arkitekturhistorien vår?
Bare surr?
Du finner dem flere steder i nord. Uthus, små stuer, sjåer og andre bygninger som overlevde nedbrenninga og har fått stå gjennom generasjoner, eller nyere bygninger som har blitt bygd på samme måte.
Noen er satt sammen av materialer i ulike lengder, tykkelser og form, og kan minne om ujevne puslespill.
– Blir det bare surr, eller har det en verdi og en betydning for byggeskikken, spør Ane Jonassen.
Ane Jonassen har praktisert som arkitekt i 20 år, og jobber i dag som byggesaksbehandler i Kvænangen kommune. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Ikke bare øvrigheta
Når vi snakker om arkitekturhistorie og tradisjonell byggeskikk, mener Jonassen at det er lett å rette oppmerksomheten mot de store og prangende bygningene.
– Jeg tenker at vi kan våge å gå litt bort fra tanken om arkitektur og byggeskikk som noe som kun tilhørte øvrigheta, kirkebygg eller skolebygg. Kanskje det folk flest bygde, også var byggeskikk?
Begrepene arkitektur og byggeskikk
Arkitektur omfatter i vid forstand alle våre menneskeskapte omgivelser, både bygninger og anlegg, uterom og landskap. Det handler om enkeltbygg og bygninger i samspill, om helheten i byer, tettsteder og landskap.
Byggeskikk er måter å bygge hus på, skikk og bruk i bygningsmessig forstand, innen et visst tidsrom i et gitt område – en region, en nasjon eller en kultur.
Kilde: regjeringen.no
Nøysomhet som byggemåte
Tidligere tok man utgangspunkt i det man hadde lett tilgjengelig i mye større grad enn i dag. Derfor snakker Jonassen om en pragmatisk og nøysom byggemåte.
«Man tager hva man haver».
Huset på Isakeidet på Skjervøy er et godt eksempel på slik pragmatisk byggeskikk. (Kuva: Nord-Troms museum/Lene Ottesen)
Her er det (fra venstre) Marte Aulalie Husdal Råen og Kaisa Maliniemi fra Nord-Troms museum som inspiserer huset. Ida Løken Valkeapää (til høyre) representerer eierne av huset. (Kuva: Nord-Troms museum/Lene Ottesen)
– Det handler om nøysomhet, om at man kan bruke det man finner og gjenbruke ting fra andre prosjekter. Er dette byggeskikk som er verdt å ta vare på? Kan vi lære noe av denne måten å bygge på?
Spørsmålet handler dermed ikke bare om hvilke gamle bygninger som bør bevares. Det handler også om hvorvidt måten de ble bygget på, kan ha en verdi i dag.
Er det pent?
Så er det spørsmålet om hvordan de ser ut. Er en sjå satt sammen av forskjellige materialer egentlig pent?
– Jeg synes det er pent, selv om jeg ikke vil at huset mitt skal se sånn ut, sier Jonassen.
Kan vi lære noe av denne måten å bygge på? (Kuva: Nord-Troms museum/Lene Ottesen)
Likevel mener Jonassen at de gamle og slitte materialene kan tilføre bygningene egenskaper som vekker følelser i oss.
– Det gjør noe med vennligheten i et bygg når det er noe som er kjent, som har vært der lenge, og som kanskje allerede er ferdig slitt.
Nakne, slitte trebord og stokker, hvor du ser alle kvister og detaljer i treet kan kanskje oppleves varmt og familiært. Kan en grunnmur satt sammen med av samme type steiner som vi finner i fjæra eller berget rett i nærheten gi samme følelse?
Samtidig kan kanskje slike bygninger være gode eksempler på at det uperfekte i mange tilfeller kan være godt nok?
Materialer som tåler å bli gamle
Også her mener Jonassen det finnes noe å lære.
– Når man bruker materialer som tåler å slites, som en god furukledning som bare får stå og gråne og blir finere og finere, kan fungere veldig godt – særlig i vårt klima.
Som kontrast peker hun på moderne bygninger der skallmaterialene kan se fine ut når bygget er nytt, men ikke nødvendigvis eldes like godt.
Det gamle uthuset kan dermed romme mer kunnskap enn det førsteinntrykket tilsier. Ikke nødvendigvis som en oppskrift på hvordan nye hus skal se ut, men som et eksempel på en annen holdning til materialer, gjenbruk og aldring.
– Det kan finnes noen triks vi kan lære av historien og ta med oss videre.
Les andre del her:
Les tredje del her:
Les også:
