Barn og unge på Kvensk språk- og kulturleir i Nordreisa i 2019. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Kväänin kielipäivä/Kvensk språkdag 2022: Vi har pratet med tre veteraner som på ulike måter er eller har vært involvert og engasjert i kvensaka. Samtlige er levende opptatt av den kvenske språksituasjonen.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Den 26. april markeres Kväänin kielipäivä/Kvensk språkdag i Norge. På denne dagen i 2005 ble kvensk offisielt anerkjent som regions- og minoritetsspråk i Norge, og dermed anerkjent som et eget språk.

I anledning språkdagen har Ruijan Kaiku kontaktet flere forskjellige personer som på ulike måter er, eller har vært, involvert og engasjert i kvensaka, og har fått inn tre svar. Vi har spurt hvilket forhold de har til det kvenske språket, om de synes den kvenske språkdagen er viktig, og om de har gjort seg noen tanker om den kvenske språkutviklingen og/eller språkpolitikken fra 2005 og fram til i dag.

– Kvensk språkpoliti må nedlegges

En av de vi har vært i kontakt med er Trygg Jakola fra Vesisaari/Vadsø. Han er blant annet tidligere nestleder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto og tidligere leder i Kvensk språkting. Jakola mener språksituasjonen er en utfordring både for staten og minoriteten, men er fortsatt optimist.

Trygg Jakola. (Arkivfoto: Heidi Nilima Monsen)

– Jeg har et godt forhold til kvensk språk. Det muntlige sitter der, det er utrolig hvor mange kvenske ord som dukker opp når jeg bruker språket. Når det gjelder det skriftlige, så prøver jeg å bruke språket, men det blir helst å bruke det muntlige språket skriftlig. Jeg er ikke alltid sikker på om grammatikken er korrekt, sier han.

Les også: Jakola fikk hederspris

– Kvensk språkdag er viktig. Den er viktig både for oss kvener og for samfunnet rundt oss. Språkdagen er med å synliggjøre språket.

– Dersom språket skal leve videre, så er det en utfordring både for staten Norge og for kvenene. Vi kvener må tørre å bruke språket, ikke minst i hverdagslige situasjoner. Selv om ikke alt vi sier på kvensk er hundre prosent korrekt, så gjør ikke det noe – og kvensk språkpoliti må nedlegges. Og så må Norge bevilge penger til å bevare og videreutvikle språket, ikke minst til tiltak i barnehager og skoler. Selv om utviklinga fra 2005 til i dag ikke gir så mange forhåpninger, så er jeg fortsatt optimist: Språket skal leve, sier Jakola.

– Iso ja voimalinen plaana vailuu

Grunnlegger og tidligere redaktør i Ruijan Kaiku, Liisa Koivulehto, vant Kvensk språkpris i 2019. Dette var andre gang Språkrådet delte ut prisen, som for øvrig deles ut hvert andre år.

– Kväänin kieli oon soma kieli. Mie saatan puhhuut ja kirjoittaat sitä. Minula oon helpompi kirjoittaat sitä ko puhhuut. Minun lapsuuen kieli oon öystä-eteläinen suomen dialekti ja siinä oon paljon sammaa ko kväänin kielessä. Meänkieli oon minule kans rakas, hän sanoo.

Liisa Koivulehto. (Arkivfoto: Heidi Nilima Monsen).

– Kväänin kielipäivä oon minule joka päivä. Se oon tietenki hyvä ette 26. aprillikuuta kväänin kieli saapi enämen näkkyyvyyttä Norjassa.

Les også: Liisa vant den kvenske språkprisen

– Siitä oon jo 17 vuotta aikkaa. Ruijan kvääniliitto kirjoittaa: «Selv om noen tiltak knyttet til opplæring i kvensk språk er på plass, samt flerspråklig topografisk skilting og, i mindre grad, tilstedeværelsen av kvensk i media – mangler fortsatt en omfattende og tilstrekkelig finansiert plan for revitalisering av det kvenske språket.» Iso ja voimalinen plaana vailuu. Meediat (Ruijan Kaiku ja NRK Kvääni) oon kans melkkein tyhä ruijankieliset. Mie toivon ette nuoret ihmiset alkais oppimhaan ja käyttämhään kväänin kieltä ja puhuis sitä omile lapsile, Koivulehto sanoo.

– Språkutviklingen er fortsatt for svak

Leif Bjørnar Seppola fra Yykeänperä/Skibotn er leder i Skibotn kvenforening og styremedlem i Storfjord språksenter. Han mener språkutviklingen fortsatt er for svak og at det mangler en del før kvensk språk kan bli et levende språk igjen.

Leif Bjørnar Seppola. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Jeg snakker og forstår språket. Jeg kan skrive enkle tekster, men har lite skrivetrening og formell opplæring språket, sier Seppola.

Les også: Ønsker fokus på kvenpolitikk

– Kvensk språkdag betyr at språket ble anerkjent i Norge som eget språk den dagen. Det er et viktig vedtak. Markering av dagen har jeg liten erfaring med, men antar det kan bli mer fokus på dette etter hvert. Det ville være den rette dagen å kunngjøre en satsing på språkopplæring i kvensk for alle som vil ta språket tilbake, for eksempel ved frikjøp av folk fra jobb og studiestipender som finansierer studiene, sier han.

– Språkutviklingen er fortsatt for svak til og overføre språket til miljøer som kan føre det videre som levende dagligspråk i Norge. Men det jobbes stadig mer med dette i offentlig sektor og i politikken. Det mangler likevel en del før kvensk kan bli et levende språk i landet. Antall språkbrukere går tilbake. Selv om det fokuseres mer på språket er det få unge som tar det inn i daglig tale som hjemmespråk, avslutter Seppola.