Filmregissør Marianne Ridewood Kleven besøkte Raisi/Nordreisa i sommer i lag med sitt filmcrew fra Leidar. Dette i forbindelse med innspilling til Nuoret 2. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Marianne Ridewood Kleven forteller hva som blir annerledes med sesong 2, men røper at det akkurat nå ser det mørkt ut for en tredje sesong.
Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no
– Det unike denne gangen er at vi kan være her og filme om sommeren, og ikke i et is- og snøfylt univers, slik som sist.
Slik starter regissør Marianne Ridewood Kleven fra Leidar, som i begynnelsen av juli var på plass på Hansinkenttä/Storslett i forbindelse med innspilling av sesong 2 av den kvenske dramaserien Nuoret, sitt svar på spørsmål om hva som er annerledes denne gangen.
– Denne gangen har vi derfor lagt mange av opptakene utendørs, både ved elva, i Reisadalen og midt i sentrum. Vi har temaer rundt sosiale medier, fisken i elva, som blant annet går på lakselus og pukkellaks, og at man ikke kan fiske. Litt knytta til miljø og klima, med andre ord, sier hun.
Les også: Matz (15) er med når «Nuoret 2.0» spilles inn
Som den første dramaserien er også dette en del av et læremiddel som skal knyttes til nettstedet kunnskapsfilm.no.
– Poenget er å ha temaer der man kan lære språk og bygge oppgaver rundt. Det er mange oppgaver til hver episode.
Bedre kvensk
En annen ting som er annerledes, ifølge henne, er det muntlige språket.
– Alle skuespillerne, både ungdommene og voksne, har blitt mye bedre i muntlig kvensk siden forrige gang vi var her. Både uttale, flyt og hastighet.
Hun forteller at det merkes godt, fordi de behøver langt færre tagninger per replikk.
– Selvtilliten hos skuespillerne har økt. Og selv om vi i filmcrewet ikke kan kvensk, så opplever vi en merkbar og positiv endring.
Med filmcrewet på øret koordinerte Kleven det meste som skulle skje under denne innspillingsdagen. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)
Finne nye ord
Kleven forteller at søknaden til Utdanningsdirektoratet handlet om at ungdom skal kunne kjenne igjen sin virkelighet og hverdag, samtidig som det skal være dagsaktuelt og skape engasjement.
– De skal kjenne seg igjen og ville snakke kvensk i hverdagen sin, slik at mye av det som snakkes om i serien er noe de kan bruke i hverdagen.
Derfor, sier hun, skal det være et hverdagslig og muntlig språk.
Flere språkfaglige personer er involvert i serien, deriblant Katriina Pedersen, Eira Söderholm, Tove Raappana Reibo og Terje Aronsen.
– De må blant annet finne opp eller hoste opp nye ord til oss, humrer hun, og føyer til:
– Jeg vet for eksempel ikke om pukkellaks, lakselus og sosiale medier er ord som har eksistert på kvensk tidligere.
Det er, ifølge henne, en del slike dagsaktuelle ord i begge Nuoret-sesongene som vil kunne komme den kvenske nettordboka til nytte.
Proffe ungdommer
Regissøren skryter av de fire ungdommene som spiller hovedrollen.
– De er utrolig flinke, og jeg ser en stor modenhet siden sist. Da var de også veldig gode, men nå er de så mye mer erfarne. Man lærer jo av å være med på opptak, men lærer også av å se hvordan det er klippet etterpå og ikke minst hvordan det blir mottatt.
Hun kaller dem proffe, og sier at de også er flinke overfor hverandre, at de er positive og strukturerte.
– Det er mye kaos på et filmopptak, og spesielt når man har mange unge.
For i tillegg til hovedrollene har de med seg statister og barn fra Teatterilapset.
– Alle er kjempeflinke, men man må være nokså disiplinert når man er med, og det blir noen strenge beskjeder her og der. I det ene øyeblikket ber vi om stillhet, i det neste om livlighet, så det kan nok være litt forvirrende, ler hun.
– Jeg håper uansett at de har det fint og lærer en del.
Nyttig respons
Oppfølgingssesongen kommer i nogenlunde samme lest som den første.
– Det er ti fiksjonsepisoder. Den ene av disse er en interaktiv episode. Og så er det fem fagfilmer, kvenske grammatikkfilmer rett og slett, som vi ser et stort behov for.
– Sist vi snakket, så ønsket du respons fra omverden på den første Nuoret-sesongen. Fikk du noen?
– Ja. Det er blant annet noen lærere som har sagt hva som kan styrkes. Så vi har forbedret noe som følge av tilbakemeldinger.
Fikk avslag
– Er det rom for å ta dette prosjektet videre til en tredje sesong?
– Vi har dessverre fått avslag om støtte til Nuoret 3, men vi søker gjerne igjen. Dersom det blir et behov og et ønske fra det kvenske miljøet, så kan det kanskje hjelpe og få det opp og stå.
Uansett, forteller hun, er de veldig fornøyde med det de har fått til på sesong 1 og 2.
– Det har vært en kjempefin erfaring, avrunder Kleven.
Les også:
