En konsekvens av pandemien er møter på nett. Og skjermbilder som dette. Bildet viser noen få av de mange deltakerne under årets utgave av det fylkeskommunale kvenmøtet. (Foto: Skjermbilde)

 

Engasjerte og taleføre deltakere tvang fylkeskommunens kvenseminar tidsmessig i kne. Det var vrient å beholde optimismen, i alle fall under temaet som handlet om «gjenoppliving» av kvensk språk.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

I år gikk det årlige store fylkeskommunale kvenmøtet digitalt, satt opp som et «dialogmøte om kvenske og norskfinske strategier i Troms og Finnmark fylkeskommune.» Møtet gikk av stabelen torsdag 26. november, med anledning til innspill fra deltakerne – altså innspill etter hver eneste av de seks tema-bolkene.

Den anledningen benyttet folk seg flittig av, og det var mye de samme folkene som tegnet seg og som fastholdt sine anke- og klagepunkter mot den statlige og fylkeskommunale satsingen på kvensk og norskfinsk. Særlig representantene Rune Bjerkli og Bjørnar Seppola fra Kvensk Finsk Riksforbund var ivrige med sine mange 3-minuttere og øvrige innlegg, de ønsket å understreke hvor få elever som tar kvensk i skolen i forhold til finsk, samt også påpeke hvor sjanseløs satsing på kvensk er dersom man ikke i stedet for eller samtidig satser på finsk.

De var ikke alene om å mene det. Spesialrådgiver Odd Gaare fra «utdanning TFFK/Nord universitet» var første innleder, og framholdt det som i praksis er samme poeng, eksplosivt innpakket idet han som mulig løsning for andrespråk i skolen la fram forslag om ikke «kvensk eller finsk», men «finsk med kvensk». Han sa:

«Det kan ikke være noen bombe at kommuner og fylkeskommuner blir mer pragmatiske enn idealistiske når årlige seminarer som dette er slutt, og Laila Lanes har senket mikrofonen.»

Helt formidabelt

Pragmatisk betyr i dette tilfellet å sette økonomi og tilgang på lærekrefter og andre slike praktiske materielle hensyn foran øvrige hensyn, og Gaare ønsket at salen skulle betrakte ham som en slik pragmatiker og ikke dømme ham som en villfaren idealist. Saken er at det for videregående opplæring i Troms knapt fins elever som lærer seg kvensk. Sa Gaare. Og uten kvenskelever, ingen kvensklærere, sa han, og fulgte på slik:

«Tilgangen på lærere, læremidler og dagligtale vil være formidabel sammenlignet med kvensk.»

«Finsk med kvensk» sa Bjørnar Seppola i sitt innlegg, var helt klart det mest realistiske alternativet, i alle fall for Troms. Samtidig kom det fra sidelinjen inn en skriftlig kommentar som sådde tvil ved legitimiteten til begge disse nedvendte tomlene over kvensk, idet lærer Martti Raudas skrev at han har fire kvenskelever på barneskolen, elever som begynte med kvensk da han for ett år siden startet som lærer i Nordreisa. Noen hadde hatt ett år finsk før, men «uten kvensk hadde de sluttet med finsk», pekte Raudas på. Som et apropos, Raudas er stadig lite fornøyd med hvorledes kommunen organiserer sin språkopplæring for kvensk og finsk, noe han ikke la skjul på overfor kvenmøtet. Et møte som samlet rundt 65 personer, etter det vi kunne se.

Spørsmålet er hvor?

Blant dem som tidligere har uttalt at Sverige er svært flinke til å revitalisere meänkieli, finner vi kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby fra Venstre.

Les hva Melby sa tidligere i høst: «Vi har nesten ikke snakket om kvensk»

I Norges revitalisering av kvensk må vi se til Sverige, har Melby uttalt. Derfor var det overraskende å høre spesialrådgiver Gaare unngå Sverige og Tornedalen i sin etterlysning av forslag til hvor hen i verden man kan holde språksamlinger i kvensk. Bakteppet er at språksamlinger har vist seg som en meget sterk opplæringsmodell for det muntlige, dette altså i følge spesialrådgiveren.

Dødt

Og mens Gaare for finskopplæring foreslo språksamlinger lagt til Finland, sa han altså lite om meänkieli-samarbeid som mulig nøkkel for samlinger og ergo revitalisering av kvensk. Et begrep Gaare for øvrig ikke brukte, han valgte ordet «gjenopplive.» Det er altså ikke mindre vitalt, det er dødt. Et utgangspunkt som må sies å være lite egnet til å spre den helt store optimismen knyttet til fylkeskommunal oppfølging av statlig pålagt mandat.

Det hører til saken at Gaare åpenbart heller ikke mente at kvensk skulle være med i timene samtidig med finsk, altså lære begge parallellt, idet han påpekte at «gjennom å lære det finske språket, kan elevene så lære seg kvensk.»

I tre generasjoner

Med et antall språkbrukere som anslås å kunne ligge så høyt som 70 000 – anslagene varierer sterkt – var det også underlig å se Bjørnar Seppola melde til møtet at meänkieli «i virkeligheten» er i ferd med å forsvinne også i Sverige. Nå er det jo naturligvis slik at et utstrakt samarbeid mellom kvensk og meänkieli i stor grad vil bypasse behovet for riksfinsk som «stillas» for kvensk (Gaare brukte ordet stillas idet han la fram sin idé om å la elever lære finsk med kvensk i en overgangsfase på to-tre generasjoner), men at dette skal være vanskelig gjennomførbart fordi også meänkieli er i ferd med å bli borte, var likevel rart å høre.

Lærer Raudas plinget også inn fra sidelinjen idet Gaare viste til et annet problem. Manglende kvensk tekst-kanon, altså en skriftkulturell bredde som passer hele den kognitive utviklingsprosessen fra barn til voksen. Raudas pekte på at det har bedret seg de senere årene, spesielt for kvensk litteratur for barn. Leter man, meldte Raudas, så finner man en del brukbare kvenske tekster.

Sterke meninger

Og etter det som må betegnes som en ærlig, men også kven-pessimistisk fylkeskommunal gjennomgang av status, utfordringer og muligheter for språk og språkopplæring, gikk man over til andre tema. Kunst og kultur, kvenske produksjoner i den kulturelle skolesekken, litteratur og bibliotek, kulturminner, museum og immateriell kulturarv og til sist støtteordningene fra Kulturrådet. Kvensk Finsk Riksforbund hadde sterke meninger om samtlige, kan det oppsummeres.

Grunnet tidsnød utgikk bolken åpen mikrofon, og selv om vi ikke har rukket å høre hva øvrige deltakere mener, lengtet vi tilbake til 2018 og 2019. Da kvenmøtet betød fysisk oppmøte i Tromsø. Da fikk vi tatt bedre bilder enn den evinnelige skjermdumpen, og man fikk den gode praten i pausene. Uansett, også du kan følge årets møte, det blir nemlig lagt ut på nett. Vi skal sørge for at du får lenka når den om noen dager blir tilgjengelig.