Hvem tror du det er som holder til i dette store fuglehuset? (Foto: Heidi Nilima Monsen)

 

Som barn lærte søstrene Sinnika, Aija og Mirka å passe godt på både småfugler og and-re fugler.

 

Heidi Nilima Monsen
heidi@ruijan-kaiku.no

 

Søstrene Mirja Vanhapia, Aija Nykänen og Sinikka Mämmi er vokst opp et konglekast fra kommunegrensen mellom Enontekiö og Muonio på finsk side av grenseelven som går igjennom Tornedalen. Blant furutrærne rundt barndomshjemmet henger det noen store fuglekasser. Hvem bor her? undret jeg. Kunne det være ugler? Det var det ikke.

– Gressand, tror jeg den heter. Det er den anden som har grønt hode, forteller Mirja som bor i huset rett ved siden av barndomshjemmet. Hun kan fortelle at hvert av de 8 barna i søskenflokken hadde hvert sitt andehus, og at de lærte av foreldrene hvor viktig det var å ta vare på små og store fugler.

Mirja forteller videre at når fugleungene er store nok, så kommer de ut av fuglehuset og begynner vandringen mot Mounioelven. Men først må de forsere flere farer, deriblant den trafikkerte E8, Europaveien fra Tromsø til Tornio gjennom Tornedalen.

– Jeg husker en gang da vi var små, da noen av barna ville hjelpe andungene trygt over veien. De var redde for at det skulle komme biler og kjøre over dem, så de løftet andungene og gikk til mamma for å få hjelp, ler Mirja.

Heldigvis endte andungehistorien bra, og de dunkledte ble gjenforent med sin ordentlige mamma.

 

Hør søstrene Aija, Mirja og Sinikka  fortelle om fuggelboet her (kvensk/meänkieli og svensk): FUGGELBO

 

Søstrene Mirja Vanhapia, Aija Nykänen og Sinikka Mämmi ved det ene av søskenflokkens åtte fuggelbo som er plassert rundt barndomshjemmet. Foto: Heidi Nilima Monsen