– Jeg håper og tror at bøkene blir godt tatt vare på

Det var rundt år 1760 at kvenene kom til Børselv. Da som nå var bøker en del av flyttelasset, og Stubberud-familien eide noen som fortjener kvensk forskning og riksantikvarisk sikring for ettertiden. Her ser vi Trond Stubberud med ei av de gamle og kjære bøkene. (Foto: Arne Hauge)

 

Bokskatten i monteren i Tornedalshuset er Stubberud-familiens bidrag til å bringe det kvenske språket videre.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

Det vil si, den har mange bøker, glassmonteren i Tornedalshuset ved Kvensk institutt i Børselv. Ni av dem har tilhørt familien Stubberud, etter at Trond Stubberud og Elida Johnsen ga bøkene i gave til stedets kvenforening. Foreningen heter Ruijan Kväänit Pyssyjokilaiset, Børselv kvenforening, og anledningen var 20-årsjubileet den 1. mai i 2004.

– Jeg har ikke lest bøkene, men som barn lekte jeg med dem, minnes Trond Stubberud.

Les også: – Spennende bøker

– Bøkene sto i bokhylla vår på Solflaten gård, og det var særlig ei jeg lekte mye med. Den med reima, sier han.

Forske på dem

Boka med reima, fra 1819 og den eldste av dem alle, overlevde den barnlige behandlingen. Slik har det seg at Paradisin yrtti tarha, ei finsk bønnebok skrevet av D. Johan Arnti, kan leve videre dersom gode krefter vil.

– Et poeng kan være at Kvensk institutt går inn og forsker på bøkene, der målet er å bringe det kvenske språket videre – med utgangspunkt i det gamle, sier Stubberud, som minner om at det knapt fins skriftlige ting på kvensk. Derfor er disse bøkene faktisk et stort bidrag, bekrefter han.

Gården Kippari

Samlingen byr også på Erik Pontoppidans forklaringer på norsk og kvensk fra 1879, samt mange andre godbiter av religiøs karakter så vel på gammel finsk som på samisk.

Bøkene var med Tronds forfedre da de i hine hårde dager kom over til Ruija fra stedet Lippo i Tornedalen. Lippo er for øvrig arnestedet også for Kippari-navnet, en gård ved det navnet i området.

Spørsmålet nå, sier Stubberud, er hvordan man rent fysisk skal ta vare på bøkene. En glassmonter på Tornedalshuset er flotte rammer, men oppfyller ikke antikvariske normer for å gi bøker evig liv.

Få dem kopiert?

– Det er min store bekymring. I dag tas ikke bøkene vare på med utgangspunkt i Riksantikvaren eller andre, men hvordan det mer detaljert skal gjøres, har jeg ikke gjort noe mer med, sier Stubberud.

Der bøkene nå ligger har folk nær og god tilgang, det er jo bra, men de kunne vært bedre sikret. En nærliggende idé er å få dem kopiert eller digitalisert i Mo i Rana, slik at de etterpå kunne returnert til sitt lune rede i Børselv.

– Jeg liker ikke tanken på at det kan skje noe uheldig her som betyr at denne kvenske verdien går tapt. Hvis bøkene kan bidra positivt til utviklingen av det kvenske, så ønsker jeg naturligvis det, sier bokskattens tidligere lekekamerat.