Vil Norge heise flagg for kvenene og følge opp med penger? Vårens tildeling av prosjektmidler gir liten grunn til optimisme. (Illustrasjonsfoto: Arne Hauge)

 

«Det er viktig å heve røsten her sørfra», skriver Unni Elsabeth Huru i dette innlegget.

 

Unni E. Huru. (Foto: Maureen Bjerkan Olsen)

Gratulerer til alle som har fått prosjekttilskudd til kvensk språk og kultur fra Kulturdirektoratet. Jeg kjenner de fleste aktørene, er stolt av dem og synes de fortjener hvert eneste øre. Til dere som ikke fikk noe eller ikke fikk nok: Søk igjen. Til dere som bor sør for Troms slik jeg gjør: Vi er en del av det kvenske samfunnet. Løft fram ditt hjerteprosjekt, og søk. Ny frist i september.

Les også: Av 44 kvenske prosjekter fikk kun 3 det de søkte om

Ordspinneriets prosjekt «Med litteratur som identitetsbygger» ble avvist. Begrunnelsen er ukjent, så jeg lever i uvitenhet. Samtidig forstår jeg at det gikk som det gikk. Ikke bare fordi det var mange bedre prosjekter, men det jeg driver med er usynlig for de fleste. Mitt prosjekt retter seg mot ny-kvener. Gjerne de som ikke bor i det tradisjonelle kvenske kulturområdet. De som bor i utenforskapet, er usikre og trenger noen å støtte seg til. De som vil inn i den kvenske kulturen, men nøler. Det er denne dobbelt-usynlige målgruppa prosjektet er laget for.

Selvfølgelig er jeg skuffet. Vonbråten er jeg derimot ikke. Før jeg gikk i gang med for-prosjektet gjorde jeg research, og fikk klapp på skulderen av blant andre Vadsø bibliotek. De synes prosjektet er spennende og samfunnsnyttig. Videre stiller Kainun institutti – Kvensk institutt og Nordnorsk forfatterlag seg bak prosjektet, en avgjørende støtte for at jeg satset, ingen kan få til noe helt alene. Folk som har fulgt Mine kvenske røtter siden 2019 heier, og deltakerne i forprosjektet er begeistret. Dessuten har jeg sisu og en kvensk oppdragelse der nøysomhet er grunnmuren. Derfor går jeg videre med godt mot og har trua. Til høsten blir det seminar et eller annet sted i landet, og etter det kommer noe annet. Jeg søker på nytt, og potten må økes.

Det er viktig å heve røsten her sørfra. Vi finnes. Lever og ånder, løfter fram kvensk kultur, og kjemper for vår plass i det kvenske. Vi lengter nordover, men holder varmen de øyeblikkene vi er sammen og lever videre på dem. Kommende kvenske generasjoner her sør kan være med på å bringe språkarven videre, utvikle nye uttrykksformer for kvensk kultur, være innovatører og pådrivere. Dette må stimuleres og hegnes om.

Framsnakkes og løftes. Vi er mange og skal bli synlige i registrene over kulturprosjekter som får tildelt midler i tiden som kommer.