En legende hyller en annen. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Da Seppälä fikk sin statue på Skjervøy, var hundekjører Roger Dahl til stede. Han mener anerkjennelsen er både gledelig og etterlengtet.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Jeg fikk en telefon for en tid siden og ble spurt om jeg kunne gjøre det. Det syntes jeg var en stor ære, så det sa jeg ja til, forteller hundekjører Roger Dahl.
Forrige uke var han en av de som holdt tale i forbindelse med avdukingen av Seppälä-statuen på Kierua/Skjervøy.
Sent, men godt
Han mener statuen er en viktig anerkjennelse av en av historiens største hundekjørere, men påpeker samtidig at den kommer sent.
– Det er veldig bra, men samtidig har det et bakteppe i at det har tatt så lang tid. Helt siden 1800-tallet, og særlig etter Serumløpet i 1925, har Leonhard Seppälä vært kjent over hele USA. En av hans lederhunder fikk jo også en statue i New York.
Dahl viser til at Balto, en av Seppäläs andre hunder som også deltok i det dramatiske Serumløpet, fikk en statue i Central Park i New York allerede i 1925. Togo fikk ikke noen anerkjennelse. Dette skal ha plaget Seppälä, som mente at Balto fikk den anerkjennelsen som Togo egentlig skulle hatt.
Det kan du lese mer om i denne saken: Medisintransport til isødet
Dahl hadde med seg Neos, en ti år gammel, blid og svært kosete husky. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Så det er litt trist fordi det har tatt så lang tid. Samtidig er det en kjempestor glede at det endelig skjer her på Skjervøy, hvor han vokste opp. Det er helt fantastisk, og absolutt på sin plass.
Håper flere får øynene opp for Seppälä
Dahl håper statuen kan bidra til å løfte Seppäläs historie.
– Jeg tror det er veldig bra dersom man klarer å markedsføre dette. I Norges Hundekjørerforbund er det et turløp som heter Seppalaløpet, som ble startet i 1950 da Leonhard var tilbake i Norge og ble utnevnt til æresmedlem i forbundet.
Den gangen fantes verken Finnmarksløpet eller de andre lange hundeløpene.
– Han sa at det var greit, at det var et fint turløp, og at det kunne bære hans navn. Jeg skulle ønske at det i dag var andre løp som bar hans navn i større grad, på grunn av lengden på løpet og måten han kjørte på.
Her kan du lese om en annen levende legende innen hundekjøring, som tar til ordet for å knytte Seppälä til det lengste løpet i Europa: Tunheim vil knytte Seppälä til Finnmarksløpet
I talen snakket Dahl om hvor mye Seppälä har betydd for hundekjøringen, særlig på grunn av at han behandlet hundene bra. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Selv om han befant seg midt i en stor historisk begivenhet, tok Neos det hele med knusende ro, der han lå på det kjølige gresset i skyggen av trærne i Seppälä-parken mens matfar holdt tale. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Noen dråper kven
Dahl, som kommer fra Lyngseidet, har vært en markant skikkelse innen norsk hundekjøring siden 1970-tallet. Han har startet i Finnmarksløpet 30 ganger, fullført 29 og vunnet løpet tre ganger. For noen år siden fikk han tilnavnet «Mr. Finnmarksløpet» av daværende daglig leder for løpet, Hanne Rosenberg.
– Det aller første løpet avbrøt jeg i Karasjok. Da var det fornuftig å kaste inn årene og dra hjem igjen. Etter det har jeg fullført alle løp, forteller han.
Dahl forteller at også han selv har kvenske røtter.
– I slektsboka mi er det folk fra Tornedalen som kom opp til Skibotn og Lyngen og giftet seg inn i familien på både mor- og farsiden. Så da kan man vel si at det finnes noen dråper med kven inni der, avslutter han med et smil.
Les også:
