Å bruke det svenske Helsingfors om den finske byen Helsinki er ikke bra for kvensk og finske her hjemme, mener Kvensk Finsk Riksforbund. Her ser vi det såkalte Tenkehjørnet til Helsingin Yliopisto. (Illustrasjonsfoto: Linda Tammisto)
Bruk svenske navn på finske byer, tilrår Språkrådet. Det rammer bruken av kvensk og finsk i Norge, mener Kvensk Finsk Riksforbund.
Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no
«Språkrådet er mer bekymret for det svenske språket i Finland enn det finske/kvenske språket i Norge,» skriver Kvensk Finsk Riksforbund i et brev til Språkrådet, datert 10. september i år.
Bakgrunnen er Språkrådets tilråding om å bruke svensk navn på finske byer, eksempler i så måte er Helsingfors for Helsinki, Uleåborg for Oulu, Åbo for Turku. Språkrådets begrunnelse gjenfinnes eksempelvis i svardatabasen, der de skriver følgende:
«Der stedsnavn i Finland har både en svensk og en finsk form, anbefaler Språkrådet å velge den svenske formen. En bør altså skrive Esbo heller enn Espoo, Helsingfors heller enn Helsinki, Uleåborg heller enn Oulo og så videre. At de svenske formene bør ha prioritet, er også nedfelt i Tanums store rettskrivningsordbok (10. utgave), der de er hovedoppslagsord, og i lista Utanlandske stadnamn på nettsidene våre. Svensk er sidestilt med finsk som offisielt språk i Finland, men svensk er et mindretallsspråk som er under økende press. I sin tid gikk det ut en anbefaling fra Nordisk språksekretariat om at språknemndene i Norden burde tilrå de svenske formene av finske stedsnavn til bruk i skandinaviske språk. På et møte i Norsk språkråd i februar 2000 ble Helsingfors vedtatt som eneform.»
Kvensk Finsk Riksforbund er altså uenige i praksisen, og minner i brevet om at det nordiske felleskapet samt internasjonale forpliktelser fordrer bruk av finsk/kvensk i Norge.
«Vi krever at Språkrådet støtter finsk/kvensk språk i Norge i stedet for svensk språk i Finland,» skriver de i brevet.
Forbundet skriver i brevet om egne søk gjort på nettet, som viser at norske medier tar relativt liten notis av Språkrådets anbefaling. Der begge variantene er i bruk i Finland, velger norske media ifølge forbundet den finske formen. De skriver:
«Vi ser positivt på at finske stedsnavn i Finland og andre finsktalende områder blir brukt av media. Dette bidrar til å styrke språket blant kvener, norskfinner, sjøfinner og skogfinner i Norge og til å øke kunnskapen om den kvenske og finske kulturen blant folk flest. Den nære tilknytningen til Finland og andre finsktalende områder og land er en svært viktig del av dette. (…) Det er viktig at det svenske språket i Finland støttes, men det er uakseptabelt at Språkrådet gjør dette på bekostning av kvensk og finsk i Norge. I Finland er svensk offisielt språk i tillegg til finsk, landet er offisielt og i praksis to-språklig. Mener Språkrådet at det samfunnsbærende svenske språket i Finland er viktigere å ta vare på enn det finske/kvenske språket i Norge?»
Kvensk Finsk Riksforbund krever derfor i brevet at Språkrådet oppdaterer sine anbefalinger – til å anbefale bruk av finske stedsnavn som et ledd i å støtte språket og kulturen til kvener/norskfinner/sjøfinner i Norge.
