Slik kan det se ut utenfor Tromsø rådhus når kvener samles. Her fra 16. mars i år. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Tromsø kommune ønsket innspill til kommisjonsrapporten, og den lokale kvenforeninga visste å kjenne sin besøkelsestid.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– Vi fikk god respons og dialogen var god. Jeg tror spesielt at flere fra de samiske miljøene så utfordringene vi kvener nå står i, på en tydeligere måte. Slik jeg ser det, var dette et viktig møte.

Det sier leder i Tromsø kvenforening – Tromssan kvääniseura, Bernt Isaksen, til Ruijan Kaiku etter at foreninga var blant de som deltok da Tromsø kommune inviterte til åpent innspillsmøte mandag 19. desember om rapporten til Sannhets- og forsoningskommisjonen.

Les også: Tromsø kommune: «Kom og si din mening»

Ruijan Kaiku erfarer at foreningas delegasjon denne dagen bestod av leder Bernt Isaksen og styremedlemmene Wenche-Lovise Larsen og Evy Basso.

Og ingen kan klandre foreninga for å hvile på sine laurbær:

På møtet belyste de den kvenske historien, hvordan kvener er blitt usynliggjort og hva de mener behøves når det gjelder revitalisering. Det skrev foreninga selv på sin facebookside dagen derpå.

Tok opp nasjonale behov

Tromsø kvenforening ga blant annet uttrykk for at de mener at det er viktig å kjenne til og være stolt av sin historie, som har vært med på å prege hele landsdelen.

I den forbindelse mener de at det er behov for forskning og formidling av den kvenske historien, også gjennom stipendiatordninger, og at UiT Norges arktiske universitet bør ha et særansvar for dette.

Les også: – En hedersbevisning å bli omtalt som «kvenenes universitet»

Videre mener kvenforeninga at det er behov for ytterligere registrering og vern av kulturminner, og at det i så henseende er et behov for likebehandling.

Slik er det ikke i dag:

I 2016 vedtok et samlet Sameting, på initiativ fra Nordkalottfolket, å støtte at kvenske og samiske kulturminner skulle ha det samme automatiske vernet i kulturminnelovgivningen.

Til tross for det slår loven fortsatt fast at samiske kulturminner fra før 1917 blir automatisk fredet, mens kvenske kulturminner må være 380 år eldre, fra før år 1537, for å oppnå det samme vernet.


Bernt Isaksen har delt ut kvenflagg til Tromsø-skolene på kvenforeningas regning. Men slike ting bør være et offentlig anliggende, mener kvenforeninga han leder. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Foreninga mener også at skoler og det offentlige Norge i langt større grad må ta Kvenfolkets dag den 16. mars på alvor, noe som inkluderer flagging og markeringer.

Les også: Vil nå ut til mange tusen tromsøværinger

Når det snakkes om kvenske behov, er det vanskelig å forbigå økonomi i stillhet, noe også Tromsø kvenforening ga uttrykk for. De mener kvenene har behov for økte bevilgninger for å kunne delta i politiske prosesser.

Kvenforeninga mener også at en offentlig unnskyldning fra kongen og Stortinget, som inkluderer en anerkjennelse av å være et opprinnelig folk, er et behov kvenene har.

Det nærmer seg 30 år siden det samiske folket fikk sin unnskyldning fra kong Harald da han, i forbindelse med åpningen av Sametinget i 1997, blant annet uttalte dette:

«Den norske stat er grunnlagt på territoriet til to folk – nordmenn og samer. I dag må vi beklage den urett den norske stat tidligere har påført det samiske folk gjennom en hard fornorskingspolitikk.»

Les også: Ser for seg en beklagelse fra Kongen

En unnskyldning fra høyeste hold vil, ifølge kvenforeninga, fjerne kvenenes «innvandrerstempel» og «gjøre samer, kvener og nordmenn likeverdige.»

Lokale behov

I tillegg til de generelle behovene spilte kvenforeninga inn noen lokale behov særskilt i Tromsø.

Les også: Hun tror Tromsø kan gjøre mer

Man ønsker seg blant annet kvensk implementering i kulturplanen, økt kvensk synlighet som inkluderer flagging og markeringer, samt egnede lokaler til utøvelse av kvensk språk og kultur.

Her mener foreninga at Tromsø burde hatt et flerkulturelt hus for nordlige folk og eg eget kvensk språksenter.

Videre mener de at det er behov for økt bevisstgjøring av den kvenske historien i kommunen og byen.

Foreninga mener også at det er behov for å opprette et kvenpolitisk utvalg i Tromsø kommune, á la det som finnes i Kåfjord.


Styremedlem Wenche-Lovise Larsen (t.v) har tidligere tatt til ordet for etablering av et kvenpolitisk utvalg i Tromssa/Tromsø. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Dette har de også, blant annet ved styremedlem Wenche-Lovise Larsen, tatt til ordet for tidligere:

Les også: Vil ha et kvenpolitisk utvalg i Tromsø

Noe annet de tok til ordet for i møtet var å etablere gratis kvensk litteraturstøtte til små barn i bibliotekene.

Møte i etterkant

Foreningsleder Bernt Isaksen sier til Ruijan Kaiku at han ble invitert til et eget møte i etterkant av innspillsmøtet.

– Der forklargte jeg forskjellen mellom kvensk og finsk, og hvorfor kvensk er et truet språk i Norge, sier han.

– Vi snakket også om hvordan meänkieli kan hjelpe i revitaliseringen av det kvenske språket, og hvordan de ulike språksenterne kan utnyttes bedre, sier Isaksen.

På dette møtet ble det også snakket om at det finnes mye kvensk språkkompetanse i Tromsø.

– I tillegg snakket vi om hvorfor kvensk er viktig og hvordan Tromsø kommune kan hjelpe kvenene med å synliggjøre sine behov overfor sentrale myndigheter, sier Isaksen.

Omfattende arbeid

De forannevnte innspillene som foreninga kom med i innspillsmøtet var noe av det som tynget hjertet mest. Men i tillegg, skriver de på facebooksiden sin, har de sendt inn fem sider med innspill, noe som også inkluderer kritikk av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport.

Foreninga melder at styret ved Evy Basso, Reino Ollila, Wenche-Lovise Larsen, Ester Slettvold og Bjørn Ole Krossli Kurkela-Marjala, samt leder Bernt Isaksen, har lagt ned et omfattende arbeid med kommisjonens rapport.