Kari Helene Skog. (Kuva: Silje Solstad)

 

Sannsynligheten er ganske stor for at de kvenske sakene i Tromsø kommune, som ikke har et eget kvenpolitisk utvalg, havner i utvalget hun skal lede de neste fire årene.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

– For bare to måneder siden fikk jeg vite om mine kvenske aner. Dette i ei bisetning fra min far. Min farfar var kven, han kom fra en bygd i Lyngen der kvensk var dagligtale, og han snakket språket selv.

Det sier Kari Helene Skog til Ruijan Kaiku. Hun er nyvalgt kommuestyrerepresentant for Arbeiderpartiet og fersk utvalgsleder i hovedutvalget for miljø, idrett, kultur og samfunnsutvikling i Tromsø kommune.

– Farfar skal ha fortalt min far at han hadde lært språket av en kvensktalende dreng som visstnok skal ha oppholdt seg på gården ett års tid, men det har vi skjønt bare var en bortforklaring.

– Det var nok et resultat av en skam og en følge av fornorskningen, sier Skog.

Behandler kvenske saker

Den nyvalgte kommunestyrerepresentanten er opprinnelig fra Kierua/Skjervøy i Nord-Troms. Hun har en bachelorgrad fra Høgskolen i Tromsø i økonomi/administrasjon og kulturformidling. Hun har tidligere jobbet på KulturHuset i Tromsø, hos Skeiv Ungdom og hos Tromsø internasjonale filmfestival.

Skog har også en egen virksomhet, Skog Management, som tilbyr ulike kulturgrupper, institusjoner og aktører hjelp til å utvikle og promotere sine uttrykk og tjenester, men de siste årene har hun jobbet som Tromsø-ordfører Gunnar Wilhelmsens rådgiver og høyre hånd.

Denne høsten ble hun imidlertid selv valgt inn i kommunestyret, i tillegg til den nevnte rollen som utvalgsleder.

– Som ny leder i kulturutvalget, betyr det kanskje at det er du som får de kvenske sakene på ditt bord i Tromsø kommune?

– Ja, det stemmer. I alle fall det som omhandler samfunnsutvikling og kultur, sier Skog.

– Men, det er ikke vanntette skott mellom utvalgene, påpeker hun.

– Det som omhandler kvensk i skolen vil nok havne i utvalg for oppvekst og utdanning, mens for eksempel klima er noe som henger fast i alle fagfelt, forklarer Skog.

Møteplass og språk

Samme dag som Ruijan Kaiku snakker med Skog hadde hun et leserinnlegg i Nordnorsk debatt, der hun argumenterte for at Tromsø kommune skulle innlemmes i det samiske språkforvaltningsområdet.

Her skrev hun blant annet at hun er glad for å kunne bidra til at kommunen går i riktig retning og «stadig litt nærmere å snu fornorskninga av det samiske folket.»

– Mange kvener som leser dette vil nok spørre seg, «men hva med oss, Kari Helene?»

– Det var et innlegg med fokus på det samiske. Men jeg kommer naturligvis til å jobbe for det kvenske også.

– Jeg har akkurat fått en oversikt over jobben som gjøres i Tromsø og skal analysere det, hvorpå jeg skal ha et møte med kvenforeninga. Og jeg kjenner til behovene fra Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, sier hun.

Les også: Vil ha et kvenpolitisk utvalg i Tromsø

Hun sier at hun, i likhet med ordføreren, tror en kvensk møteplass er noe den nordnorske hovedstaden bør ha.

– Kommunen har allerede tilbudt Kvääninuoret møteplass på Tvibit, der vi stiller lokaler til deres disposisjon. Så vidt jeg vet har de også benyttet seg av tilbudet, blant annet til møtevirksomhet.

Skog har også uttalt at hun håper etableringen av Samisk hus, som det er jobbet med i 40 år, skal kunne dryppe på kvenene.

Samisk hus er, ifølge henne, et aksjeselskap som eies av fylkeskommunen, Sametinget og kommunen, der formålet er en fysisk møteplass der befolkningen kan få kunnskap og kompetanseformidling om det samiske, samt språkutvikling og duodji.

– Hva legger du i dette med drypping?

– At kvenene kan dra nytte av det på noen måte, men det må selvfølgelig være opp til styret og daglig leder i Samisk hus. Men jeg håper det er mulig, sier Skog.


På Kvenfolkets dag den 16. mars i år vaiet det kvenske flagget utenfor rådhuset i Tromsø. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Kommunen har begrensede ressurser, men en møteplass er veldig viktig, og det er noe vi skal se nærmere på, lover hun.

– Jeg er også klar over at språket er truet, og det er også noe vi må se på.

Kommunen bidrar

Skog deltok på fylkeskommunens forsoningskonferanse som ble avholdt i Tromssa/Tromsø den 1. og 2. november. Fra åpen mikrofon sa hun at Tromsø kommune er altfor dårlig i forhold til det kvenske.

«Det må jeg bare erkjenne, og det er noe vi er nødt til å se mere på», sa hun til forsamlingen.

I etterkant sier hun til Ruijan Kaiku at hun, etter å ha undersøkt litt, ser at Tromsø kommune bidrar på noen områder:

– Kommunen bidrar, noe som overrasket meg litt, mest fordi jeg ikke var klar over det, sier Skog.

Hun nevner blant annet to kvenske produksjoner i Den kulturelle skolesekken (DKS) i år.

– Det betyr et tilbud i Tromsø-skolen og det er utrolig viktig. Kunnskapen om det kvenske er forferdelig liten.

– DKS er et nåløye å komme igjennom, så dette er nok gode saker, konkluderer hun.

Videre forteller hun at kommunen de siste årene har gitt støtte til Vokal Nord, et vokalensemble med stadig økende fokus på det kvenske og det samiske, til Kvensk kunstnerforbund v/Liv Bangsund, samt til litteraturfestivalen Ordkalotten.

– Også Ordkalotten er opptatt av å ivareta det trespråklige og trekulturelle, sier hun.

Les også: Da Mikko gikk fra gård og grunn

– Utover det vet jeg fra min forrige jobb at ordføreren har vært opptatt av å markere Kvenfolkets dag og flagge den 16. mars.


Ordfører i Tromsø, Gunnar Wilhelmsen, i prat med Wenche-Lovise Larsen fra Tromsø kvenforening under markeringen av Kvenfolkets dag i år. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

Skog sier at det egentlig ikke er så verst, det kommunen gjør.

– Men vi er dårlige på å synliggjøre det, så det må vi bli flinkere på. Vi må vise at vi bidrar.

Les også: Vil nå ut til mange tusen tromsøværinger

– Men det er ingen tvil om at det kvenske står svakt. Det står svakere enn det samiske, med sine ulike minoritetsstatuser, så det er viktig å styrke det. Ingen tvil, sier Skog.

Lite i erklæringen

Partiene som utgjør flertallet i Tromsø kommune etter høstens kommunevalg har sluttet seg om en felles politisk plattform for den kommende fireårsperioden gjennom «Romssa-erklæringen.»

Som Ruijan Kaiku tidligere har påpekt er ordet «kvensk» kun omtalt én gang i erklæringen.

– Hva tenker du om det?

– Det kunne gjerne vært nevnt mer, erkjenner utvalgslederen.

– Dette viser den usynliggjøringen som er og at vi ikke er gode nok politisk. Men som nevnt, vi gjør likevel en del allerede, og støtter en del tiltak, sier hun.

– Det er også mulig for kvenene å søke støtte hos kommunen, til for eksempel arrangementer og møtearenaer. Fokuset er på plass, så langt det lar seg gjøre.

– Kunne en egen plan for det kvenske i Tromsø vært aktuelt?

– Vi er ikke gode nok og vi er ikke gode nok på å synliggjøre det vi gjør. Så det kan hende en slik oversikt eller analyse kunne vært en idé. Da ville vi kanskje også sett om det er mer vi kan gjøre.

– Jeg tror vi kan gjøre mer, uten at det behøver å koste skjorta, sier Skog.

Ingen teater-nytt

I forkant av etableringen av Kvääniteatteri i 2022 ble Tromsø kommune, etter det Ruijan Kaiku erfarer, forespurt om å være aksjeeiere i selskapet.

Det takket kommunen nei til. Man ville avvente og se det an over en treårsperiode.

Til tross for at kun litt over ett år er gått, drister vi oss å spørre:

– Er et medeierskap blitt mer aktuelt nå?

– Vi har ikke tatt ny stilling til det, sier Skog.

– Tenker utvalgslederen å få med seg forestillinga som gjester Tromsø den 18. og 19. november?

– Det skal jeg så absolutt, sier Skog.