Advokat Geir Johan Nilsen, i Aabø-Evensen & Co Advokatfirma AS, mener kvenene må bruke lovverket mer aktivt. KUVA: LIISA KOIVULEHTO

 

Så lenge sunn fornuft ikke holder som argumentasjon, bør lovverket brukes mer aktivt.

Lill Vivian Hansen
lill@ruijan-kaiku.no

– Jeg tror det er mulig å revitalisere kvensk språk, men det må vilje og midler til, sier advokat Geir Johan Nilsen, i Aabø-Evensen & Co Advokatfirma AS, opprinnelig fra Vestre Jakobselv.
Kvenene har fremmet ulike syn på hvordan denne språkopplæringa bør være, og advokaten mener det er håpløst å tro at alle bare skal bli enige.

– Det kan man heller ikke forvente, påpeker han, det vil selvsagt alltid være diskusjoner og ulike syn også blant kvenene. Det er kjennetegn på et demokrati.
Uenighet blant kvenene skal derimot ikke være et hinder for at staten oppfyller sine forpliktelser ovenfor minoriteten.

– Staten har et klart ansvar, men det har også enkeltindivider. Jobben med å lære språket er til syvende og sist den enkeltes, understreker Nilsen, og oppfordrer alle som har interesse for dette å prøve så godt de kan.

Lovstridig
Norge ratifiserte FNs konvensjon om sivil og politiske rettigheter i 1972 og i 1999 ble konvensjonen inkorporert i norsk lov gjennom menneskerettsloven.
– Kvenene har rettigheter i forhold til språk og kultur som vi, ut fra mitt synspunkt, ikke påberoper oss på noen fornuftig måte, sier Nilsen.

I følge Nilsen strider norsk lov på mange måter med konvensjonene og menneskerettsloven. Han viser blant annet til Opplæringsloven, paragraf 6-2. – 4. ledd, om samisk opplæring i grunnskolen hvor det heter at «Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk.»

– Dette er i strid med de rettighetene kvenene har til språk og kultur gjennom konvensjonene og menneskerettsloven. Om alle grunnskoleelever i en kommune blir pålagt å lære samisk blir det i realiteten ingen plass igjen for undervisning i kvensk. Det er vanskelig nok å lese kvensk på skolen i dag – hvis man også må lese samisk blir dette helt umulig. Å ta både samisk og kvensk er helt urealistisk, mener Nilsen.
Nilsen påpeker også at det er enormt begrensende for språket at det kun er elever i Troms og Finnmark som i dag kan få kvensk språkopplæring – og da kun om der er 3 elever eller flere ved skolen som velger kvensk.

Granskningskommisjon
Nilsen tror det forestående arbeidet i granskningskommisjonen vil bli en av de viktigste sakene for kvenene i tiden fremover. Den vil kunne føre til at kvensaken igjen blir kjent og problemstillingene vil kunne få en helt annen tyngde i det offentlige rom.

– Dette gir store nye muligheter, så får vi se hvilket mandat og hvordan sammensetningen blir i den nye kommisjonen, sier Nilsen.
Han utdyper at det er få som har hørt eller vet noe om kvener i dag, i motsetning til da den aktive fornorskningspolitikken pågikk, da viste i alle fall flere hvem kvenene var – uten at han ønsker den tiden tilbake.

Han blir også oppgitt når landets øverste ledere i offentlig sammenheng uttaler at «staten Norge er etablert på to folks territorium, nordmennenes og samenes». Kvenene blir stadig oversett, neglisjert og fremmedgjort.

– Det har vært et massivt fokus på urfolk og veldig lite på kvenene, mener han, og påpeker at retten til ikkediskriminering ikke bare gjelder i forholdet mellom en majoritet og en minoritet. Det folkerettslige ikke-diskrimineringsforbudet gjelder også mellom minoriteter, for eksempel mellom samer og kvener, og staten er forpliktet til å sørge for at slik diskriminering ikke skjer.

Målrettet plan
Han her heller ikke imponert over regjeringens «Målrettet plan – videre innsats for kvensk språk» som regjeringen la fram i Tromsø 23. januar i år.
– Dette er en plan regjeringen trenger for å vise nasjonalt og internasjonalt at dem gjør «noe» for å oppfylle sine internasjonale forpliktelser, sier advokaten, og legger til at det overhodet ikke står til tilfredsstillende fra den norske regjeringen.

– Dette er ikke en plan for å revitalisere kvensk språk, avslutter han.