Henrik Madsen benyttet anledningen til å lansere forslaget. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Forslaget om å gjenopplive kvenske loser får støtte, men spørsmålet om organisering og finansiering står fortsatt åpent.
Kjærstin Berntzen
kjaerstin@ruijan-kaiku.no
– Kanskje dette er noe Forsoningssenteret kan inneholde.
Forslaget fra Henrik Madsen ble notert av Ketil Zachariassen under landsmøtet til Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto. Madsens forslag handlet om Kvääniluusit/Kvenske loser – et prosjekt som forsvant for flere år siden.
Under landsmøtet holdt Zachariassen innlegg om status for arbeidet med et kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett. Da han åpnet for innspill fra salen, foreslo Madsen fra Kvääninuoret å gjeninnføre losordningen.
Ordningen kan sammenlignes med de samiske, jødiske, romske og muslimske veiviserne.
Reiste rundt på skoler
Kvääniluusit/Kvenske loser ble etablert som et formidlingsprosjekt i 2014, men eksisterte bare i to år. Initiativet kom fra Kvääninuoret og gikk ut på at to kvenske ungdommer reiste rundt til videregående skoler i Troms og Finnmark for å formidle kunnskap om kvensk språk og kultur.
– Konklusjonen var at det var behov for ordningen, og at den var ønsket fra alle kanter. Samtidig var det vanskelig for organisasjonen å opprettholde den, sier Madsen.
Henrik Madsen på talerstolen under landsmøtet. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
Han forteller at prosjektet tok mye kapasitet fra Kvenungdommen.
– Det ble på mange måter det eneste man drev med.
I en rapport fra 2020 ble det konkludert med at UiT Norges arktiske universitet hadde de beste forutsetningene for å ha ansvaret for et losprogram, forutsatt fullfinansiering fra det daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD).
Siden den gang har det vært relativt stille rundt prosjektet, selv om gjenetablering av losordningen har vært nevnt i handlingsplanene til Norske kveners forbund flere ganger.
Mener ordningen må stå på egne bein
Madsen mener en eventuell ny ordning må organiseres uavhengig av Kvenungdommen, og ser for seg at ett av årsverkene ved et framtidig forsoningssenter kunne vært øremerket arbeidet.
Ketil Zachariassen, som leder UiTs utredning om et nasjonalt kompetansesenter for fornorskningspolitikk og urett, mener ideen er god – men mener at et kompetansesenter eller universitet ikke er riktig hjem for ordningen.
– I utgangspunktet tenker jeg at kvenske loser er en god idé. Jeg tror likevel det er mer naturlig at ordningen administreres av kvenske institusjoner selv, sier han.
Han peker blant annet på Ruija kvenmuseum, Halti kvenkultursenter og Kvensk institutt som mulige aktører.
– Det handler om at de som står nærmest kulturen og fagfeltet også skal få være med på å definere innholdet.
Ketil Zachariassen under sitt innlegg om arbeidet med å utrede forsoningssenteret. (Kuva: Kjærstin Berntzen)
– Lærte aldri om det
Zachariassen mener samtidig at losordningen hadde en viktig funksjon.
– Mitt inntrykk er at de kvenske losene var et godt tilskudd, og at tilsvarende ordninger, som samiske veivisere, fungerer godt.
Han mener staten bør ta ansvar for finansieringen dersom prosjektet skal gjenoppstå, og at det ikke bør ligge hos organisasjoner som Kvenungdommen eller Norske kveners forbund.
– For dem blir det altfor krevende. Det krever både opplæring og mye organisering, sier han.
For Madsen handler saken først og fremst om mangel på kunnskap, et savn han har kjent på etter hvert som han ble eldre.
– Jeg kan ikke huske at vi lærte noe om kvener på skolen.
Han legger til at det nesten føles klisjéaktig å si det.
– Men det gjelder mange.
Han mener derfor at kvenske loser burde være et tilbud som lærere og skoler i hele landet kunne benytte seg av.
Ballen er spilt ut
Han forteller at Kvenungdommen flere ganger har blitt spurt om å besøke skoler for å fortelle om kvensk kultur og historie.
– Det er noe vi gjerne skulle gjort, men dette er egentlig en oppgave som burde vært løst gjennom en egen stilling.
Han peker på at arbeidet krever både forberedelser, koordinering og tilpasning til ulike aldersgrupper.
– Det er jo forskjell på hvordan man kommuniserer med en skoleklasse på femte trinn og med elever på videregående.
Dermed har i hvert fall ballen blitt spilt ut av Madsen, hvorpå Zachariassen sentrer den med en elegant ett-touchpasning videre til de kvenske institusjonene.
Les om 2020-rapporten her:
