Audun Lysbakken (t.v), Torbjørn Knag Fylkesnes og Sosialistisk venstreparti har sett behovet for økte bevilgninger til kvenske formål. Her med «sannheten» i hendene og Unni Elisabeth Huru foran seg. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

 

Nå har regjeringspartiene og Sosialistisk venstreparti kommet til forlik om statsbudsjettet for kommende år. SV fikk delvis gjennomslag for sitt ønske om mer til kvenske formål.

 

Pål Vegard Eriksen
pal@ruijan-kaiku.no

 

Regjeringens støtteparti, Sosialistisk venstreparti (SV), har kommet til enighet med regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet om et statsbudsjett for 2024. Det er SV som søndag formiddag kunne melde om budsjettforliket på sosiale medier.

Gjennom forhandlingene med regjeringspartiene har SV maktet å skrape sammen fem millioner kroner mer til kvensk språk og kultur i 2024.

Les også: Svarer regjeringen på de kvenske behovene?

Denne økningen kommer på toppen av regjeringens allerede foreslåtte statsbudsjett, der kvensk språk og kultur lå inne med om lag 12,7 millioner kroner. Budsjettforliket betyr at det istedenfor ender med nesten 18 millioner kroner til sammen.

De fem millionene som SV fikk gjennomslag for, fordeler seg trolig mellom to ulike poster i statsbudsjettets kapittel 567: tre millioner kroner mer til post 73, «Tilskudd til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur», som blir forvaltet av Kulturdirektoratet. Samt to millioner kroner i en egen post som er øremerket Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto.

Delvis gjennomslag

Tidligere i høst skrev Ruijan Kaiku om SV sitt alternative statsbudsjett for det kommende året. Det kom cirka en måned etter at regjeringen framla sitt forslag, og har naturligvis vært et utgangspunkt for partiets forhandlinger med regjeringspartiene.

Les saken her: SV ønsker mer til kvenske formål

SV hadde i sitt forslag økt regjeringens forslag med 10 millioner kroner til post 73, fra 12,7 til 22,7 millioner. I tillegg foreslo SV to millioner til en post 70, som ikke lå inne i regjeringens foreslåtte budsjett i det hele tatt.

Med andre ord har støttepartiet fått gjennomslag for tre av ti millioner til den ene posten, samt full pott, to av to millioner, til den andre posten. Til sammen fem millioner kroner mer enn regjeringen først hadde tenkt.

Behov for mer

– Vi mener det er behov for en økning på 10 millioner i posten for styrking av kvensk språk og kultur og vil fortsette å jobbe målrettet for det.

Det sier avtroppende leder i Norske kveners forbund/Ruijan kvääniliitto, Kai Petter Johansen, i en kommentar til saken. Han ble for øvrig valgt til ny ordfører i Kvænangen kommune denne høsten for nettopp Sosialistisk venstreparti.

Les også: Ba Stortinget doble de kvenske postene 

– Vi i kvenforbundet har jobbet bredt og målrettet opp mot politiske partier for å skape forståelse for det store behovet som er for mer penger, og er samtidig svært takknemlige og fornøyde med at SV i forhandlingene med regjeringspartiene klarte å få til en økning på 3 millioner, sier han.

– Det kan bety sikring og styrking av driften på eksisterende språksentre og gjøre det mulig å etablere nye. Det kan også bety at noen av de prosjektene som fikk avslag sist, nå kan realiseres, sier Johansen.

Johansen er naturligvis fornøyd med at det også er satt av 2 millioner til kvenforbundet.


Kai Petter Johansen og Unni Elisabeth Huru er henholdsvis leder og nestleder i kvenenes desidert største forbund. Til våren skal begge, slik det ser ut nå, forlate ei skute som etter 37 år i medvind og motvind omsider har kommet inn i statsbudsjettet. (Kuva: Pål Vegard Eriksen)

– Det er svært gledelig. For Norske kveners forbund var det avgjørende å få økte overføringer til vårt arbeid. Vi er en organisasjon i vekst og ser at det stilles stadig større forventninger til oss både utenfra og internt, sier han, og legger til:

– Rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen er et enormt stort arbeid for oss, og vi har flere prosesser og prosjekter som går parallelt med det arbeidet. Det krever at vi må ha flere hender og hoder i arbeid for å håndtere rapporten og samtidig kunne utvikle organisasjonen.

Ruijan Kaiku erfarer at kvenforbundet, som nærmer seg 1 500 medlemmer, har hatt en økning i medlemsmassen på cirka 45 prosent fra 2020 og fram til i dag.

– Vi vil jobbe videre for at det skal bli en fast post på statsbudsjettet og for at det gis økning i støtten til organisasjoner for nasjonale minoriteter, avrunder Johansen.