Drivkraft Nord-Troms har fire føtter, en av dem er kvenkulturen. Det skjer mye i regionen, her et bilde fra 2019-utgaven av det kjente landsbyspelet Kyläpeli. (Foto: Arne Hauge)

 

Nord-Troms har gående et prosjekt med kvensk satsing som eget kapittel.

 

Arne Hauge
arne@ruijan-kaiku.no

 

«Prosjektet «Drivkraft Nord-Troms», i regi av Nord-Troms regionråd, har kvenkultur som ett av fire fokusområder, og ser blant annet på mulighetene for flere kvenske kompetansearbeidsplasser i regionen.»

Det meldte Pål Vegard Eriksen i denne saken i Framtid i Nord tidligere i juli i år:

Tämä tappattuu «kväänin mailmassa.» Dette skjer i den «kvenske verdenen»

Eriksen er daglig leder for Halti kvenkultursenter IKS, og et regionråd er kort sagt et organ som driver samarbeid mellom nabokommuner. Prosjektet Drivkraft Nord-Troms startet opp 1. juni 2019, med det formål å utvikle varige samarbeidsmodeller mellom kompetanse- og utviklingsmiljø i regionen, samt bidra til økt sysselsetting. Prosjektet har fire fokusområder: Campus Nord-Troms, ungdomsmedvirkning, kvenkultur og grensesamarbeid. Her er en sak om viktigheten av det siste, der Nordkalottens grensetjeneste ser store utfordringer:

Fant forvirring og frustrasjon

Prosjektet har en rekke samarbeidspartnere, blant andre Kvensk institutt og Tornedalsrådet, samt naturligvis Halti kvenkultursenter med Pål Vegard Eriksen som fagleder for delområdet kvenkultur.

«Drivkraft Kvenkultur jobber mot finansiering av flere kompetansearbeidsplasser innen kvensk musikk, kultur og kulturminnevern,» meldes det fra prosjekthold. Her viser de til de senere årenes fartsøkning i revitaliseringen av kvensk språk og kultur. Blant annet har Kommunal- og moderniseringsdepartementet utgitt en målrettet plan (2017-2021) for videre innsats for kvensk språk, og Troms Fylkeskommune har som den første fylkeskommunen i landet laget en handlingsplan for kvensk språk- og kultur (2017 – 2020). Fra 2020 ble også statlige midler til kvensk språk og kultur overført til nye Troms og Finnmark Fylkeskommune, vises det til.

Mer spesifikt skal Drivkraft kvenkultur utvikle en samarbeidsmodell for flere kompetansearbeidsplasser innen kvensk kultur og kulturminnevern i Nord-Troms. Dette skal skje ved å overføre kompetansearbeidsplass innen kulturminnevern til regionen, overføre kompetansearbeidsplass innen minioritetskultur, etablere distriktsmusikerstillinger, etablere et nasjonalt kventeater, samt få i stand kunstneriske produksjoner og oppdrag for kulturnæringsbedrifter.

«Oppbyggingen av et sterkere og bredere fagmiljø vil bidra til en fortsatt revitaliseringen av det kvenske språk og kultur,» heter det fra prosjektet. Flere aktører er med, blant andre Nord-Troms Museum og språksentrene i Storfjord og Kvænangen.

Eriksen peker i sitt innlegg i Framtid i Nord på flere hyggelige ting som skjer i den kvenske verden, der Troms og Finnmark fylkeskommune og Riksantikvaren vurderer fredning av et kvensk kulturminne i Lyngen fra 1600-tallet. Muligens det eldste registrerte kvenske kulturminnet i landet, i en sak du kan lese mer om her:

Hans gjorde inntrykk på Riksantikvaren

Nord-Troms har også fått en ny bane for discgolf. Som den første i sitt slag i landet ble banen bygd med kvensk informasjon og merking. Les mer om banen i disse sakene:

Sporten med kulest navn på kvensk

Fra dyrt til gratis

Finland sjef i norden